Hva er en medieskapt virkelighet? En medieskapt virkelighet er noe som omgir oss daglig. Noe som former våre meninger og syn på ting. Mediene kan skape en negativ virkelighet eller en positiv virkelighet, og det er den endimensjonale virkeligheten som vi blir presentert for, som selger. Ved hjelp av overskrifter, artikler, og talemåter kan mediene vinkle saker til det negative eller positive slik de selv vil at målgruppen skal oppleve det. Men er dette en bra eller dårlig? Hvordan ville vårt syn på ting og våre meninger om saker i verden vært uten denne medieskapte virkeligheten? Og i hvor stor grad blir vi egentlig påvirket?
Jeg har i min jakt på ”sannheten” gjort en del research på internett etter journalisters og andre eksperters syn på den nye virkeligheten vi delvis lever i. I mitt søken etter dette, kom jeg imidlertid over en artikkel skrevet av Ole Jacob Frich, kommunikasjonsredaktør i KLP forsikring. Jeg ble rett og slett oppslukt av hans syn på den medieskapte virkeligheten. Han skriver blant annet: ” Som informasjonsansvarlig gir du gjerne saklig informasjon om budsjettutvikling, resultater og tjenesteproduksjon. Hørte jeg et gjesp? Problemet er at dette er ur-kjedelig å skrive om for landets aviser og etermedier. Snakker du om kvartalstall så er du en «party-killer» med mindre du befinner deg i et overstadig lystig lag med økonomer med veldig sære fritidssysler. Hvor sannsynlig er nå egentlig det?” Og dette utspillet fikk meg virkelig til å tenke. For det er jo faktisk slik at mediene skal underholde oss men også skape interesse og blest for sakene sine. Ja, Se og Hør skal underholde oss, men Dagbladet skal informere oss. Hvorfor føler jeg da at disse to trykte mediene er så like? Det er her den medieskapte virkeligheten kommer inn.
Både Se og Hør og Dagbladet er ute etter kjøpere, interesse og det å fange blikket til personen som tilfeldigvis går forbi hyllene i butikken. De bruker store overskrifter og må sette sammen ord og uttrykk på en måte som gir lyst til å lese. Her er det to ting som gjelder: Fengende stoff som skaper interesse og den økonomiske lønnsomheten. Avisene og bladene setter dagsordenen og vi lever lykkelig uvitende om hvor stor påvirkning dette egentlig har på oss. Når det kommer til påvirkning kan vi ta finanskrisen og boligmarkedet som eksempel. Mediene snakker på en måte som skremmer folk fra å investere og gjøre nye ting fordi de tror at det i fremtiden vil bli stor arbeidsledighet, og man begynner derfor å bruke mindre penger. Dette påvirker samfunnet negativt. Det blir mindre penger i omløp, arbeidere mister arbeid på grunn av at folk ikke lenger vil investere pengene sine i ting, rørleggere og andre arbeidere får mindre jobb og taper penger, folk blir redde for å kjøpe bolig og setter heller dette på vent. Vi får en ”negativ finansvekst.”
Et annet eksempel på medieskapt virkelighet, kan være synet på global oppvarming og måten mediene spiller på frykten folk har for fremtiden. Blant annet naturkatastrofer og ekstremvær som på Haiti, Chile, årets vinter i Sør-Europa, snø i Barcelona osv. Ekstremvær er et ord som har kommet de siste årene, som har blitt skapt av mediene. Dette ordet ville du ikke funnet i en avis for ti år siden. Så må jeg ta med at dette ordet ikke engang fantes i ordlista mi i Word før jeg nå la det til. Vi har også fremmedfrykten i blant annet USA, hvor det er mye medieoppstyr rundt Islam/Islamitter. Mediene vil skape holdninger i forhold til Israel og Palestina og hvordan man ser på de forskjellige folkegruppene. Vi har også positiv og negativ omtale om blant annet politikere, som da vil påvirke valgresultater. Og til slutt har vi uthengninger av enkeltpersoner i pressen, og dette vil jo selvfølgelig påvirke livet til enkeltpersonen.
Alt vi leser om i mediene, og måten sakene er vinklet på vil hele tiden påvirke oss og meningene våre. Leser du en overskrift med negativ ladning, og deretter en artikkel som legger trykk på hvor negativ en sak er, vil du kanskje dermed få et negativt syn på saken. Men det man gjerne ikke tenker på da, er at man bare har fått en side av saken og likevel tatt parti. Du har blitt påvirket og tatt del i den medieskapte virkeligheten. Som journalist skal man forsøke å være objektiv, men vil alltid bli farget av personlige holdninger. Det handler også mye om markedstilpasning, selv om de selvfølgelig ikke vil innrømme dette på noen som helst måte.
En ting man gjerne kan se på som er og alltid har vært et stort diskusjonstema i mediene, er innvandrere. Ofte er ordet innvandrer forbundet med en negativ ladning. Innvandrerbarn blir gjerne sett på og presentert som en svak gruppe i samfunnet, og jeg tror at mye av grunnen til rasisme og fremmedfrykt i Norge, skyldes mediene og deres vinkling på sakene. Jeg tror også at i virkeligheten er store deler av innvandrere i Norge ressurssterke mennesker som har klart å flykte fra hjemlandet sitt av ulike grunner. Mange av dem er til og med suksessfulle i arbeidslivet, noen er flinkere enn mange norske barn når det kommer til skolearbeid og mange innvandrere får høyere utdannelse. Så da er vel kanskje mye av det negative oppstyret rundt denne gruppen bare medieskapt virkelighet?
Så hvordan hadde da vårt syn på saker i verden vært uten medienes påvirkning? Jeg tror det hadde vært helt annerledes. Å måtte oppleve og oppdage ting selv uten å bli fortalt ting på forhånd fra journalister tror jeg ville vært utrolig sunt for oss mennesker. Kanskje vi da hadde hatt totalt andre meninger om innvandrere? Når det kommer til spørsmålet om medieskapt virkelighet er en god eller dårlig ting, tror jeg bare dette kan betraktes fra individuelle ståsteder og om enkeltsaker. Men hvis vi da tar politikken som eksempel igjen, kan vi jo se på hva som er bra og hva som er dårlig med medienes deltakelse. Dårlige sider: Noen politikere og partier blir fremmet framfor andre, og alle får kanskje ikke vist seg frem like mye i mediene. Man får gjerne en side av saken og ikke noen andre synspunkter og mediene kan vinkle ting slik de vil, om det er for å få partiet/politikeren til å stå i dårlig lys eller ikke. Det finnes sikkert uendelige mengder med dårlige sider, men dette er noen av de viktigste, føler jeg. Positive sider: Mediene kan få saker frem i lyset, som vi kanskje ikke hadde visst om eller hatt noen mening om før. I denne sammenheng kan også mediene hjelpe og guide oss litt når det kommer til valg. Mediene kan ta opp ting i samfunnet slik at politikerne blir nødt til å jobbe med dette og prøve å finne løsninger. Med press fra mediene kan problemer få lys på seg og bli løst.
0 kmt.:
Legg inn en kommentar
Tilbakemelding?