Forrige tirsdag, var jeg med min kjære Helene Langås på utplasseringsplassen hennes. Hun er på utplassering i Moment studio på Majorstuen, og jeg var så heldig at jeg fikk et lite innblikk i hennes hverdag på utplasseringen. Jeg fikk være vitne til en barne-fotografering og jeg fikk høre litt om fotografyrket og de litt mindre glamorøse sidene ved det.
Etter å ha tatt litt bilder inne i studio av Helene som beskjærer fotografier og denslags, dro jeg og Helene på café hvor jeg intervjuet henne om hennes meninger og følelser både rundt utplassering og fotografyrket generelt.
I dag derimot har jeg holdt meg på skolen. Delvis fordi jeg har følt meg dårlig i hele dag, og delvis fordi jeg måtte sende inn den ferdige artikkelen min til skolens hjemmesiders sjef, slik at det kunne bli postet på www.bjerke.vgs.no om ikke så lenge.
Neste tirsdag skal jeg ut og intervjue en person til som er på utplassering og deretter flette sammen intervjuet med Helene og neste tirsdags intervju til en litt større artikkel.
Jeg har også skrevet en mail til lokalavisen og hørt om de er interessert i artikkelen min som er ferdig. Venter fortsatt på svar.
Klikk på bildene for full størrelse.
Heisann!
Nå har jeg kanskje for en gangs skyld noe spennende å dele her. Jeg har nemlig hoppet av utplasseringen i Akers Avis Groruddalen fordi det rett og slett ikke gikk opp lenger. Jeg har sangtimer enkelte lørdager som jeg betaler dyre dommer for, og nå mot jul MÅ jeg være på øvelsene fordi jeg selv skal fremføre en god del på julekonserter osv. En annen grunn til at utplassering på lørdager ikke passet lenger, var at jeg i tillegg til sangtimer har en jobb, og denne jobben krever som oftest hele min lørdag fra 16:00 til nærmere 02:00 på natta. På toppen av det hele bor faren min i Sandefjord og jeg har ikke sett ham på måneder. Vanligvis skal jeg besøke ham annenhver helg, så nå er det på tide at jeg ser ham før jul. Dermed sier det seg selv at pusslespillet ikke gikk opp for meg.
På den annen side fikk jeg en annen oppgave på skolen som jeg skal gjøre innen jul. Oppgaven er å skrive 3 forskjellige artikler. Én om elevene som ikke fikk utplasseringsplass og må jobbe på skolen. (Denne er jeg ferdig med, faktisk.) Og to artikler om to forskjellige elever som er ute i bedrift og hva de gjør der. Dette kan bli spennende!
Ja, da var jeg visst tilbake som blogger her. Grunnen er selvfølgelig at jeg har fått et nytt "oppdrag," nemlig å være utplassert i en mediebedrift. Lærerne våre er jo ikke alltid særlig flinke til å gi beskjeder, så nesten ingen hadde fått med seg at man faktisk skal skrive blogg under praksisperioden. Lærere: Bli flinkere til å gi beskjeder.
Jeg har fått praksisplass i Akers Avis Groruddalen, som da er lokalavisen her jeg bor. Her har jeg foreløpig bare diltet litt etter forskjellige journalister for å lære litt om intervju teknikker og hvordan man bør gå frem når man har fått en sak. Det er også veldig spennende å se hvordan ting foregår på "baksiden" og hvordan hele prosessen fra intervjuet til det kommer på trykk, går til. Det eneste jeg kanskje kan kritisere litt for, er det at man tydelig merker at likestillingen ikke har kommet helt og holdent til alle kriker og kroker i yrkeslivet. Allerede fra dag en av utplasseringen merket vi jentene at guttene ble mer "stolt på" og fikk gjøre mer enn oss. Vi har i mange uker nå bare vært påheng på andre journalister, noe som kanskje begynner å bli litt kjedelig. Dette synes jeg er litt dårlig, fordi jeg selv vet at jeg klarer like fint som to gutter å skrive en god sak. Skriving og bildetakning er to av mine sterke sider.
I dag var jeg ute med en litt eldre journalist med en del erfaring. Vi var på noe som ble kalt "Furuset Senter goes Bollywood." Der var det en kjent Bolldywoodstjerne som skulle opptre, og det var matboder, hennamaling og mye mye mer. Jeg er vanligvis ikke så interessert i denslags, men det var faktisk veldig spennende. Det som også er spennende med utplasseringen sånn sett er at man får høre bakgrunnshistorien for arrangementer fra de som arrangerer det. Så måtte jeg selvfølgelig slå på stortromma og få meg litt maling på hendene selv:
Alt i alt har det vært en fin dag, men neste gang vil jeg skrive min egen sak, for jeg er ikke av den typen som liker å sitte på sidelinjen og ikke få gjøre noe. Jeg vil opp og frem!
Hva er en medieskapt virkelighet? En medieskapt virkelighet er noe som omgir oss daglig. Noe som former våre meninger og syn på ting. Mediene kan skape en negativ virkelighet eller en positiv virkelighet, og det er den endimensjonale virkeligheten som vi blir presentert for, som selger. Ved hjelp av overskrifter, artikler, og talemåter kan mediene vinkle saker til det negative eller positive slik de selv vil at målgruppen skal oppleve det. Men er dette en bra eller dårlig? Hvordan ville vårt syn på ting og våre meninger om saker i verden vært uten denne medieskapte virkeligheten? Og i hvor stor grad blir vi egentlig påvirket?
Jeg har i min jakt på ”sannheten” gjort en del research på internett etter journalisters og andre eksperters syn på den nye virkeligheten vi delvis lever i. I mitt søken etter dette, kom jeg imidlertid over en artikkel skrevet av Ole Jacob Frich, kommunikasjonsredaktør i KLP forsikring. Jeg ble rett og slett oppslukt av hans syn på den medieskapte virkeligheten. Han skriver blant annet: ” Som informasjonsansvarlig gir du gjerne saklig informasjon om budsjettutvikling, resultater og tjenesteproduksjon. Hørte jeg et gjesp? Problemet er at dette er ur-kjedelig å skrive om for landets aviser og etermedier. Snakker du om kvartalstall så er du en «party-killer» med mindre du befinner deg i et overstadig lystig lag med økonomer med veldig sære fritidssysler. Hvor sannsynlig er nå egentlig det?” Og dette utspillet fikk meg virkelig til å tenke. For det er jo faktisk slik at mediene skal underholde oss men også skape interesse og blest for sakene sine. Ja, Se og Hør skal underholde oss, men Dagbladet skal informere oss. Hvorfor føler jeg da at disse to trykte mediene er så like? Det er her den medieskapte virkeligheten kommer inn.
Både Se og Hør og Dagbladet er ute etter kjøpere, interesse og det å fange blikket til personen som tilfeldigvis går forbi hyllene i butikken. De bruker store overskrifter og må sette sammen ord og uttrykk på en måte som gir lyst til å lese. Her er det to ting som gjelder: Fengende stoff som skaper interesse og den økonomiske lønnsomheten. Avisene og bladene setter dagsordenen og vi lever lykkelig uvitende om hvor stor påvirkning dette egentlig har på oss. Når det kommer til påvirkning kan vi ta finanskrisen og boligmarkedet som eksempel. Mediene snakker på en måte som skremmer folk fra å investere og gjøre nye ting fordi de tror at det i fremtiden vil bli stor arbeidsledighet, og man begynner derfor å bruke mindre penger. Dette påvirker samfunnet negativt. Det blir mindre penger i omløp, arbeidere mister arbeid på grunn av at folk ikke lenger vil investere pengene sine i ting, rørleggere og andre arbeidere får mindre jobb og taper penger, folk blir redde for å kjøpe bolig og setter heller dette på vent. Vi får en ”negativ finansvekst.”
Et annet eksempel på medieskapt virkelighet, kan være synet på global oppvarming og måten mediene spiller på frykten folk har for fremtiden. Blant annet naturkatastrofer og ekstremvær som på Haiti, Chile, årets vinter i Sør-Europa, snø i Barcelona osv. Ekstremvær er et ord som har kommet de siste årene, som har blitt skapt av mediene. Dette ordet ville du ikke funnet i en avis for ti år siden. Så må jeg ta med at dette ordet ikke engang fantes i ordlista mi i Word før jeg nå la det til. Vi har også fremmedfrykten i blant annet USA, hvor det er mye medieoppstyr rundt Islam/Islamitter. Mediene vil skape holdninger i forhold til Israel og Palestina og hvordan man ser på de forskjellige folkegruppene. Vi har også positiv og negativ omtale om blant annet politikere, som da vil påvirke valgresultater. Og til slutt har vi uthengninger av enkeltpersoner i pressen, og dette vil jo selvfølgelig påvirke livet til enkeltpersonen.
Alt vi leser om i mediene, og måten sakene er vinklet på vil hele tiden påvirke oss og meningene våre. Leser du en overskrift med negativ ladning, og deretter en artikkel som legger trykk på hvor negativ en sak er, vil du kanskje dermed få et negativt syn på saken. Men det man gjerne ikke tenker på da, er at man bare har fått en side av saken og likevel tatt parti. Du har blitt påvirket og tatt del i den medieskapte virkeligheten. Som journalist skal man forsøke å være objektiv, men vil alltid bli farget av personlige holdninger. Det handler også mye om markedstilpasning, selv om de selvfølgelig ikke vil innrømme dette på noen som helst måte.
En ting man gjerne kan se på som er og alltid har vært et stort diskusjonstema i mediene, er innvandrere. Ofte er ordet innvandrer forbundet med en negativ ladning. Innvandrerbarn blir gjerne sett på og presentert som en svak gruppe i samfunnet, og jeg tror at mye av grunnen til rasisme og fremmedfrykt i Norge, skyldes mediene og deres vinkling på sakene. Jeg tror også at i virkeligheten er store deler av innvandrere i Norge ressurssterke mennesker som har klart å flykte fra hjemlandet sitt av ulike grunner. Mange av dem er til og med suksessfulle i arbeidslivet, noen er flinkere enn mange norske barn når det kommer til skolearbeid og mange innvandrere får høyere utdannelse. Så da er vel kanskje mye av det negative oppstyret rundt denne gruppen bare medieskapt virkelighet?
Så hvordan hadde da vårt syn på saker i verden vært uten medienes påvirkning? Jeg tror det hadde vært helt annerledes. Å måtte oppleve og oppdage ting selv uten å bli fortalt ting på forhånd fra journalister tror jeg ville vært utrolig sunt for oss mennesker. Kanskje vi da hadde hatt totalt andre meninger om innvandrere? Når det kommer til spørsmålet om medieskapt virkelighet er en god eller dårlig ting, tror jeg bare dette kan betraktes fra individuelle ståsteder og om enkeltsaker. Men hvis vi da tar politikken som eksempel igjen, kan vi jo se på hva som er bra og hva som er dårlig med medienes deltakelse. Dårlige sider: Noen politikere og partier blir fremmet framfor andre, og alle får kanskje ikke vist seg frem like mye i mediene. Man får gjerne en side av saken og ikke noen andre synspunkter og mediene kan vinkle ting slik de vil, om det er for å få partiet/politikeren til å stå i dårlig lys eller ikke. Det finnes sikkert uendelige mengder med dårlige sider, men dette er noen av de viktigste, føler jeg. Positive sider: Mediene kan få saker frem i lyset, som vi kanskje ikke hadde visst om eller hatt noen mening om før. I denne sammenheng kan også mediene hjelpe og guide oss litt når det kommer til valg. Mediene kan ta opp ting i samfunnet slik at politikerne blir nødt til å jobbe med dette og prøve å finne løsninger. Med press fra mediene kan problemer få lys på seg og bli løst.
I 1969 kom det vi trygt kan kalle for internettets fødsel, og på denne tiden ble det kalt "Arpanet". Arpanet ble laget for at militærfolk skulle kunne holde kontakten med hverandre over større avstander. Det var her den spede begynnelsen startet, og jeg skal nå ta kort for meg de viktigste faktorene og hendelsene som har gjort Arpanet til det vi i dag kjenner som det globaliserte Internett.
Flere og flere ville delta i kommunikasjonen via Arpanet, og antallet tilkoblede maskiner gikk fra fire til et noe høyere antall, og i 1972 var ca. 50 universiteter og forskningsinstitutter styrt av militæret, koblet til nettverket. Den videre idéen med Arpanettet var at man ikke skulle være avhengig av en sammenhengende kjede av maskiner som alle virket, for å få fram en beskjed. Om en maskin midt i kjeden sluttet å virke, ville man fortsatt ha muligheten for å sende beskjeder rundt maskinen. For at alle deretter skulle kunne forstå og bruke maskinene på samme måte, ble det laget en protokoll (TCP/IP) som fra 1983 og frem til i dag, har vært vedtatt som standardprotokoll.
Etterhvert kom idéer om at mennesker utenfor det nå kalte Internett, skulle kunne koble seg til nettverket slik at disse menneskene også skulle kunne kommunisere fritt med de som allerede var en del av Internett. Dette ble gjennomført og i 1994 var over 40 land koblet opp. (For mer info klikk her.)
I oktober 1990 lanserte den verdenskjente Tim Berners-Lee det vi i dag kjenner som selve internett. Nemlig World Wide Web. Han begynte også å utvikle det vi i dag kjenner som HTML, som da er hele grunnlaget for World Wide Web. I 1992 ble WWW offisielt offentliggjort og dette betraktes som en stor merkedag for de mest interesserte. Her er et bilde av verdens første nettleser:
Etter 1994 har det skjedd enorme saker på Internettfronten. Verdens første nettbank ble åpnet og Pizza Hut var de første som lanserte pizzabestilling via en hjemmeside. Etterhvert har vi fått mange nye typer nettlesere. F.eks. Opera, Netscape og Microsoft Internet Explorer. I dag er Internett åpent for alle og finnes i omtrent alle land. Det er altså et globalisert nettverk som benyttes på alle plan. Forskning, kommunikasjon, informasjonsdeling og mye, mye mer.
Det som per i dag fortsatt kan være litt forvirrende for mange er at det ikke egentlig er noen som virkelig eier Internett. Her har vi derimot deleiere og folk med delansvar. Man har heller ansvar for "sin del" av Internett. Du har ansvar for din egen nettside og alle som deltar i nettverkene våre, har et delansvar.
Slik kom altså Internett til og det vi i dag tar som en selvfølge. Kan mer gjøres for å forbedre Internett? Selvfølgelig. Her blir det stadig tatt opp nye problemer og løsninger. Det forsker bla. en del på hvordan man kan utvikle og forbedre dette med IP-adresser. Jeg vil tro at innen jeg selv er 50 år, har det skjedd en del innenfor teknologiens- og Internettets verden. Jeg gleder meg!
Kilder:
Telenor
Avda
Merete
Ordforklaringer:
*Identitet: Hvem du er, hvor du tilhører. Brukes til identifikasjon. Identitet er aspekter/data om/ved en person som ikke er veldig lett foranderlige/de er bestandige.
*Livsstil: Hvordan man lever og forholder seg til ting. Dette har gjerne mye å gjøre med kropp, vaner og kost å gjøre.
*Livsstilssymboler: Et symbol på hvordan du lever. F.eks: Rik, fattig, ung, gammel... Har gjerne en del å gjøre med status i samfunnet. F.eks: Fet bil, sportsprestasjoner, klær, grønt (miljø/sunt).
*Livsstilssamfunn: Jeg vil beskrive livsstilssamfunn som store fellestrekk ved et helt samfunn. Her kan vi ta USA som eksempel, der mye fet mat og en noe lat livsstil styrer mye av livsstilen til folket. I Frankrike er vin og frukt en viktig faktor og dette er et felles trekk du finner i levemåten til mange i landet.
Endrer mediene vår livsstil? Mitt svar vil være ja. Vi blir hele tiden enormt påvirket av ting vi leser, ser på tv, reklamer eller hører på radio. Ikke bare språket blir påvirket (her snakker jeg om internettslang og forkortelser), men også mange av de andre livsstilsfaktorene i livene våre. Dette er jo selvfølgelig ikke til å unngå, eller er det det? Jeg tenkte at jeg som en motsetning skal se litt på de stedene i verden der man gjerne ikke har den samme påvirkningen som vi har i de rikeste landene. Hvis vi ser på det typiske "jungelfolket" i f.eks. Amazonas, og måten disse menneskene lever på, kan vi straks se en stor forskjell fra vår egen levemåte og livsstil.
Menneskene jeg har valgt å kalle "jungelfolket" har en totalt annen virkelighet og livsstil. De må benytte seg av naturen og de ressurser de har rundt seg, lage ting selv og de har ikke mye tilgang på medier og annet "nymotens" nonsens slik vi har i den mer siviliserte verden. Vi som lever i Norge blir hele tiden påvirket av mediene til å bruke penger på ting vi mest sannsynlig ville klart oss fint uten, eller ikke ville hatt noe behov for å ha hvis ingen hadde presentert det for oss via reklame, moter og trender. Dette er også en viktig del av mediene jobb; å skape behov. Ikke fordi det er nødvendig for oss, men fordi de tjener penger på det. Jeg vil si at reklame og kjendiser/idoler er de viktigste stikkordene i denne sammenheng.
Så har vi også de mer "serriøse" mediene, slik som nyhetssendinger på TV. Her kan vi jo ta sykdommer, massakrer/vold og naturkatastrofer som eksempel. Blir man gjennom nyhetene fortalt at det er en fryktelig smittsom sykdom ute og går, blir man naturligvis påvirket og forter seg gjerne til nærmeste lege for å få vaksine, (her har vi jo de kjente influensa epidemier.) Ser/hører vi på nyhetene at det har vært en voldsom skolemassakre på en skole i et naboland, skaper dette frykt og man skjerper gjerne sikkerheten både i hjemmet og på skolen. Det samme gjelder naturkatastrofer og miljødebattene. Disse debattene og sakene som skjer rundt om i verden (stormer, tørke, oversvømmelser, orkaner osv.) skremmer jo livet av mange mennesker, og dette vil naturligvis påvirke måten man lever på. Kanskje begynner man å kjøpe produkter som er sunnere for miljøet, tenker mer på strømbruk og CO2-utslipp. Mange begynner kanskje også å bruke mer kollektivtransport. Hadde ikke mediene dekket alle disse sakene og vinklet de på denne måten, hadde kanskje ingenting av det skapt frykt og endring av livsstil. I dette tilfellet tror jeg påvirkningen er en god ting som styrker sikkerhet og forsiktigheten i samfunnet.
Mediene kan altså ha ulik påvirkning på livsstilen til mennesker, hele samfunn og individer. Det kan være en positiv eller negativ påvirkning. Kanskje hadde noe av påvirkningen vært deilig å leve uten, mens noe av påvirkningen ser jeg på som nødvendig i samfunnet for å opprettholde trygghet. (Men alt til en viss grense selvfølgelig.)
Hvilke medier blir du mest påvirket av, og hvilken type påvirkning mener du er god og dårlig?
Modell // Terese Bjørseth
Foto // Sol Irén Ulvang
Kamera // Canon EOS 450D
Vil det jeg gjør og det jeg skriver på nettet på konsekvenser for min fremtid?
Dette var spørsmålet i oppgave 2 denne uken, og her er mitt svar:
Ja, selvfølgelig får det konsekvenser! Noe annet ville vært veldig merkelig, spør du meg. Alt du gjør, skriver eller publiserer vil få konsekvenser for din fremtid. Det er slik livet fungerer. Finner min fremtidige arbeisgiver et bilde av meg på fest med alkohol i hånda og et tydelig beruset blikk, er det klart at dette vil minske mine muligheter for å få akkurat den jobben. Legger du ut nakenbilder av deg selv på internett, er det klart at dette vil få konsekvenser, både når det gjelder arbeid men også på det enda mer personlige plan. For det første kan du risikere at din arbeidgiver forteller deg at de er et serriøst selskap, og ikke vil ha dårlig rykte på seg fordi en arbeidstaker har nakenbilder av seg selv på internett. For det andre, har vi altså de mer personlige konsekvensene, slik som at familien kan reagere eller til og med måtte ta konsekvenser for dine handlinger, forhold kan ryke fordi din partner finner nakenbilder av deg, og slik kan jeg fortsette i evigheter. Det er uendelig mye negativt som kan komme ut av et bilde eller en tekst på internett. Vi har også dette som går på meningsuttrykking, og har du skrevet din mening om noe på internett er dette noe som kan stå for alltid og bli brukt mot deg i fremtiden. Slikt skaper også et bilde på deg som person og du vil minske dine sjanser for å få skapt et eget bilde i møter i fremtiden, nettopp fordi folk gjerne har en mening om hvordan du er fra før av. Man skal alltid huske på at det som blir publisert på internett, alltid kan dukke opp igjen, til tross for at du kanskje har forandret deg, at bildet var et engangstilfelle eller en uheldig hendelse, eller at du har forandret mening om en sak.
På den annen side nekter jeg personlig å gå rundt og være redd for å ytre mine meninger og vise hendelser fra min hverdag. Selvfølgelig er jeg veldig forsiktig med å publisere bilder der jeg har alkohol i hendene, og jeg synker aldri så dypt at jeg noen gang kommer til å publisere nakenbilder av meg selv. Da mener jeg man må ha et stort behov for oppmerksomhet eller bare håper på en fremtid i glamourmodell- eller pornobransjen. Jeg er derimot en jente med veldig sterke meninger om ting som jeg godt kan skrive om på bloggen min, men her må det sies at jeg slett ikke skriver og publiserer alle mine meninger når det kommer til politikk, rase osv. Jeg er veldig forsiktig med å publisere ting med mindre det er noe jeg vet jeg vil stå for resten av livet mitt. Jeg har f.eks for en tid tilbake siden skrevet et innlegg på min andre blogg som handlet om rase, innvandrere og lignende, og dette er meninger jeg sannsynligvis vil stå for resten av livet. Jeg kommer aldri til å la meg selv bli rasist og vil alltid jobbe med meg selv for å godta mennesker slik de er, uansett kjønn, legning, rase, religion eller bakgrunn.
Det som er viktig å huske på når det kommer til internett er at når ting allerede er ute på nett, er det der gjerne for godt. Selv om du fjerner et bilde eller en tekst, kan du aldri være sikker på at ingen har lagret dette og vil bruke det mot deg senere. Dette er noe man alltid må ha i bakhodet og være forsiktige med. Min generasjon blir betraktet som første generasjon med en oppvekst med internett og moderne teknologi, og det er en enorm mengde informasjon om oss på internett allerede i forhold til de eldre generasjoner. Hvis man tenker på det, har vi vært synlige på internett allerede fra barndommen av, i motsetning til de som først ble synlige og aktive på internett i sine voksnere og eldre dager. Det vil si at det er større sannsynlighet for å finne noe som kan brukes mot deg som er ungdom nå, enn for de eldre generasjonene som ikke har vokst opp med denne synligheten. Man må også tenke på at vår generasjon er mye mer frampå når det kommer til dette med å ta bilder. Derfor vil man kanskje for eksempel finne flere festbilder og situasjonsbilder av vår generasjon enn den "eldre rase." Dette er jo også noe jeg mener arbeidsgivere bør tenke på.
Hvilke konsekvenser mener du at du selv kan få i fremtiden for det du har liggende på internett?
Hvilken rolle tror du dette med generasjoner har i denne saken?
Det ble den 13. februar 2010 publisert en mulig bloggplakat (oppdatert versjon her) med retningslinjer for bloggere. Altså noe lignende av Vær Varsom Plakaten. Dette er en plakat som naturligvis skal utbedres litt og man vil ha tilbakemeldinger slik at plakaten skal bli perfekt, men trenger vi virkelig en slik plakat?
Selvfølgelig kan det være kjempefint med retningslinjer svart på hvitt for oss som blogger fast (for tro det eller ei, men jeg har faktisk en annen blogg også.) Enkelte ganger ser vi eksempler på bloggere som er litt uheldige med noen innlegg og skrivemåter om f.eks. politiske saker eller andre ting som kan gå veldig inn på lesere. Dette får jo selvfølgelig enorme følger for bloggen, ettersom den blir fylt til randen med negativ omtale og kommentarer, og det slår som regel hardt tilbake på bloggeren. Men er ikke dette nok?
Jeg personlig føler liksom at vi har klart oss så fint til nå uten en slik plakat. Jeg tror at de fleste finner ganske fort ut hva som er greit og hva som ikke er greit å skrive om på bloggen. Man lærer også gjerne av andre bloggere på dette området. Vi kan for eksempel ta for oss bloggeren Voe, som nå ligger på toppen av blogglistene og er det man kan kalle en kjendisblogger. Hun har selv uttalt ved flere anledninger at hun selv har satt egne rammer og regler for sin egen blogg og hva hun kan skrive om. Hun skriver aldri om rase eller politikk, men holder seg ganske enkelt til mote og sin egen hverdag. Dette er regler som skåner henne for eventuelle uheldige hendelser og uttalelser som kan "dra henne ned." Men hvis Voe klarer å sette sine egne rammer, burde vel vi andre også klare det?
Jeg skjønner selvfølgelig veldig godt hvorfor noen mener vi burde ha en slik plakat som ganske enkelt forteller litt om hva som er greit og hva som ikke er greit å skrive eller gjøre på sin blogg. Allerede på første del av retningslinjene ("du som blogger") får vi opp en del regler jeg så absolutt er enig i. Denne delen av retningslinjene går ganske enkelt på ærlighet og troverdighet fra deg som blogger. Man skal ikke ha meningene sine til salgs og la seg betale for å gi positiv omtale for et merke eller en aktør. Videre i retningslinjene ("du som bloggleser") finner vi 3 huskeregler som alle går på det at man som bloggleser skal stille seg kritisk til det bloggeren skriver om når det kommer til diverse produkter, fordi dette kan være påvirket av en tredjepart og penger. Dette er jo noe som er fint for bloggleserne å vite, og kanskje spesielt for unge lesere som lett kan bli påvirket og lurt av sine "blogg-forbilder." Siste del av retningslinjene ("du som annonsør") sier kort og godt at annonsører skal prøve så godt som mulig å ivareta bloggerens integritet og opplyse leserne hvis meninger er betalt for, slik at man ikke skal bli lurt.
Når det kommer til nettopp dette med annonser og produktanbefalinger på blogger, stiller jeg meg allerede kritisk til det meste. Når man hører om bloggere som tjener mange tusen kroner hver måned, skjønner man nødvendigvis at disse pengene må komme fra et sted, og at slett ikke alle pengene kommer fra "tastetrykk" på annonser, men også muligens for anmeldelser og produktfremvisning. Bloggere blir også sponset, og dette er en god inntektskilde. Men at bloggere nettopp blir betalt for å skrive om ting, eller får tilsendt produkter i håp om en anbefaling, er sannsynligvis viktig å opplyse om for de som er uvitende.
På den annen side har vi jo som sagt klart oss så godt uten en slik plakat til nå. Det har selvfølgelig vært noen negative saker i media fordi noen bloggere har skrevet eller gjort noe som ikke var så greit likevel, og dette har slått rett tilbake på bloggeren med hard knyttneve. Men er ikke det nok? Jeg tror de fleste som blogger er klar over og skjønner at om du skriver noe som er krenkende eller provoserende for leserne, eller om du lar meningene dine bli betalt for, vil ikke dette slå tilbake på andre enn deg selv, og bloggerne har stortsett lært av dette. Man bør vel skjønne selv hva som muligens kan få konsekvenser og hva som er greit, og krasjer man her, vil det slå tilbake på deg. Trenger vi virkelig en plakat for å skjønne dette? Det med at man har regler for annonsørene om at de skal være oppriktige og ærlige, og opplyse om at meninger er betalt for, tror jeg rett og slett er totalt bortkastet, nettopp fordi at annonsørene sponsorene er ute etter å tjene penger, og gjør det meste for å oppnå dette. Er det noen man ikke burde stole på at følger en slik bloggplakat, så vil jeg tro det er nettopp annonsørene.
En bloggplakat er sannsynligvis smart på et vis, men jeg tror faktisk at de som trenger denne plakaten mest er leserne og at det er en smule bortkastet på bloggerne og annonsørene. For bloggerne vil det uansett få følger om du dummer deg ut, og for annonsørene er det bortkastet fordi de sannsynligvis vil gjøre akkurat som de vil. Å lage en plakat med retningslinjer kun for lesere og med litt flere punkter, tror jeg vil være en mye lurere satsning.
Hva er din mening?
Foto: Sol Irén Ulvang
Kamera: Canon EOS 450D
Min idé til et fremtidsprodukt: Food-Zone
(For PDF-versjon klikk her.)
Produktbeskrivelse:
Er du lei av å handle inn matvarer, lage mat og vaske opp etterpå? Da er Food-Zone noe for deg!
Food-Zone er et høyteknologisk kjøkken basert på nyeste robot og IT teknologi. Nå skal du ikke lenger trenge å handle inn maten din selv, lage frokost, lunsj og middag eller vaske opp etter matlagingen. Alt dette gjør ditt kjøkken for deg.
Ditt intelligente kjøkken inneholder en touch skjerm på veggen der all handel foregår. Ved en kobling med sensorer til kjøleskapet og matvareskuffer registreres alt som tas ut, og Food-Zone finner enkelt ut hva som mangler i ditt kjøleskap eller din skuff. (Dette er basert på innstillinger du har valgt på forhånd.) Når det er mangel på en vare kommer dette enkelt og greit opp i en liste på skjermen og du trykker ”ok” for å bestille nye varer. Bestillingen vil gå til den leverandøren som har lavest pris på varene. Varene vil deretter leveres på døren hjemme hos deg selv, og du kan enkelt fylle på i kjøleskapet og skapene uten å engang måtte gå utenfor døren for å få tak i noe. I bunn ligger en database med en enkel håndterbar applikasjon på toppen. Denne kan også nås via internett, slik at ”kjøkkenet” også kan nås fra din arbeidsplass. Derved kan også dagens middag planlegges ut fra ønsker og behov som måtte oppstå i løpet av arbeidsdagen.
Når det kommer til matlaging er dette også innstillinger du enkelt velger på din Food-Zone skjerm. Her kan du legge inn oppskrifter selv eller hente ned oppskrifter fra internett, og ditt intelligente kjøkken vil lage dette ved hjelp av de høyteknologiske robotarmene festet til din vegg. Du kan også stille inn et tidspunkt, slik at frokosten står klar når du står opp, middagen er klar for middagsselskapet eller matpakken ligger klar for en travel dag på jobben. Ved hjelp av armer og sensorer blir ingredienser enkelt blandet sammen i riktig rekkefølge og ferdiggjort i din komfyr eller på din stekeplate. Om ønsket kan også porsjoner økes eller minskes etter behov, samt antallsporsjoner velges (f.eks. 2 barneporsjoner og 2voksenporsjoner.)
Etter at maten er ferdig laget og spist, er det på tide å ta oppvasken, men ikke fortvil! Du legger ganske enkelt det som skal vaskes på et rullebånd i en hylle som deretter går direkte til din oppvaskmaskin hvor alt blir skinnende rent igjen. Og via sensorer blir kopper og kar plassert på riktig sted i kjøkkenskap uten at du trenger å anstrenge deg det minste.
Om ønskelig kan hele ditt Food-Zone kjøkken gå på Co2 gass. Dette vil gi billig energi og samtidig spare miljøet for farlige drivhusgasser. Co2-gassen blir like enkelt som matvarene levert på døren i beholdere som settes inn under kjøkkenbenken og kobles til.
Målgruppe.
Målgruppen for Food-Zone kjøkken vil mest sannsynlig være unge, voksne og eldre mennesker med egen bolig. Kjøkkenet kan være et godt hjelpemiddel for hardtarbeidende personer, travle familier eller folk med former for hemninger eller sykdom som hindrer normal bruk at et kjøkken. Food-Zone kan også plasseres på institusjoner, anstalter, sykehjem og lignende for lettere matlaging og dermed mer tid for pasienter. Her finnes det uendelige muligheter.
Negative sider:
Noen mulige negative sider ved produktet kan være at man må ha et noenlunde stort kjøkken for å få installert denne teknologien, produktet kan muligens bli dyrt i lengden (,men her kommer igjen idéen om CO2-gass inn i bildet), og mulige tekniske problemer som kan oppstå i og med at det ligger en database og mye teknologi og IT bak produktet. En annen negativ side kan være at Food-Zone til en viss grad vil være avhengig av internett for bestilling av varer og for å nås fra andre steder enn kjøkkenet.
Illustrasjonstegning:
Av: Sol Irén Ulvang
Abonner på:
Innlegg (Atom)
